Kan du kjenne det innimellom, at du ikke er helt der du vil være i livet ditt?
At du savner å ha mer energi, glede og kapasitet i hverdagen. At du skaper resultater for deg selv og andre, at du er den du ønsker å være, eller en gang var. At du har fokus og retning, er i flyt. Men ikke nå lenger. Nå er du noe annet, en du ikke helt kjenner igjen, en som har mistet kraften og retningen, kanskje til og med troen på deg selv.
Jeg er ikke der nå, men jeg har vært der. Det var før jeg fullt ut erkjente - og tok ansvar for - at min jobb og mitt liv alltid er et resultat av de valgene jeg gjør. Hver dag, hele livet gjennom.
Ja, andre kan gjøre hverdagen vanskelig for oss, til og med uutholdelig, men vi har alltid et valg. Vi kan velge å fortsette å være stuck og la oss selv eller andre føkke det livet vi ønsker oss. Eller vi kan velge å ta grep, gjøre jobben og endre det som ikke fungerer.
Første halvdel av mitt profesjonelle liv har jeg vært flink pike. Tid og fokus har stort sett gått til å jobbe med organisatoriske strategier, strukturer, systemer og utfordringer. Jeg har initiert og gjennomført endringer og prosesser - alene og sammen med andre - vært høy når resultatene ble synlige og tydelige. Jeg har trivdes med det, og organisasjons- kompetansen og erfaringen er fortsatt en vesentlig del av meg og det jeg tilbyr, profesjonelt og faglig. Men jeg har sluttet å være flink pike. Jeg har sluttet å jobbe hardt hele tiden. Jeg har valgt å jobbe smartere, og mer bærekraftig.
For på ett tidspunkt erkjente jeg at jeg ikke lenger var tro mot meg selv. Jeg lot ytre omstendigheter styre og definere meg, jeg tilpasset meg og undertrykte deler av meg selv. Jeg tillot andre å tråkke over min integritet, jeg voktet ikke egne grenser. Jeg kom ut av kurs, mistet retningen, kraften og kapasiteten. Det ble tannløst, energiløst og kjedelig. Jeg føkket med den jeg egentlig er. Jeg vet at mange ledere kjenner seg igjen, og jeg vet at mange går med denne erkjennelsen uten å ta grep.
Tiden vi er inne i nå gjør at flere begynner å kjenne etter hvem de egentlig er og hvordan de vil leve sitt liv. En sa det så treffende i en ledercoaching nylig;
koronaen har påtvunget hjernen min en ufrivillig pause, og det trengte jeg. Kanskje skal jeg ikke fortsette å gjøre det jeg gjør i dag.
Noen ganger er det ytre omstendigheter som gjør at vi føler oss stuck, eller indre konflikter i oss selv. Urett som begås av mennesker som misbruker makt og posisjon kan være en annen. Når følelsen av å være stuck blir for uutholdelig, kan action være eneste måten å finne veien ut. For meg har dette utløst modige valg, ny retning og skapelsen av noe nytt som gir mening. Jeg kan takke meg selv for å ha klart det, og for å ha tatt valg som har resultert i bevegelse mot noe bedre. For vi har alltid et valg. Å ikke velge er også et valg. Vi kan velge å kjempe for å få rett, eller vi kan velge å bli vår egen lykkes smed. For meg har sistnevnte vært et godt valg. Jeg har gjort jobben med å skape en bærekraftig arbeidshverdag.
For en ting kan du være sikker på. Om du ikke tar deg tid til å gjøre jobben med å skape det livet du ønsker deg, vil du etter hvert bli tvunget til å bruke mye tid på å håndtere det livet du ikke ønsker deg.
Når vi ser på mennesker rundt oss kan vi lett tenke, det ser så lett ut, det må være enkelt for han eller henne. De bare får det til. Men det kommer ikke av seg selv. Om du tror det kommer av seg selv har du allerede tapt. Det handler om å ta ansvar for deg selv, og det handler om å ta valg.
Mye i livet er ikke selvvalgt – det bare skjer - men vi kan velge hvordan vi forholder oss til det, i alle fall når vi har fått summet oss. Det har vært hendelser også i mitt liv som har vært så krevende at jeg har vært usikker på om jeg ville klare det – med liv og helse i behold. Og det har skjedd ting som har vært så bra at jeg har vært usikker på om jeg har fortjent det, og om det kunne vare.
Det er en del av livet. Uten kontrastene ville det vært kjedelig, uten erfaringene ville jeg vært mindre klok.
Derfor har jeg valgt å være takknemlig for alle læringer i mitt liv, de har gjort meg til den jeg er, og den jeg velger å være. Det er også et valg.
Kommer vi ut i blåst og storm har vi kanskje sjelden valgt det selv, men vi kan alltid velge å sette seilet i en retningen vi ønsker oss. Det er en floskel, men den er sann, ikke sant. Det er ofte enklere sagt enn gjort, jeg vet det. De gangene jeg har mistet retningen, er det fordi jeg har mistet kontakten med meg selv. Når jeg har mistet kontakten med meg selv, har jeg også mistet kraften i meg selv. Kraften til å stå opp for det jeg tror på, kraften til å fortsette å jobbe for det jeg tror på, og kraften til å sette nødvendige grenser i situasjoner og relasjoner som ikke har vært bra for mitt liv, mitt velvære og min integritet.
Jeg har lært at når jeg tar vare på meg selv gir jeg mine nærmeste muligheten til å få mer enn bare restene av meg.
Når jeg har mistet kraften i meg selv, har jeg heller ikke oppnådd de resultatene jeg har ønsket, i livet og i jobben. Det er ikke et godt sted å være. Men det er heller ikke et sted det er nødvendig å være. Du kan velge en bedre vei - bare du klarer å se det, tro på det, og gjøre det. Det er en reise. Jeg har gjort den flere ganger. Og jeg er sikker på at jeg vil måtte gjøre den igjen, frivillig eller ufrivillig. Men jeg har lært og tatt i bruk verktøyene for å mestre det, skape det beste livet jeg kan ha og ønsker meg. Det koster, men alternativet er verre.
Reisen starter med å se, erkjenne hvor du er og hvor du skal. Det krever mental klarhet, det må være ryddig nok i hodet til å kunne sortere, vurdere, prioritere og beslutte. Du kan ikke komme til et sted du ikke vet hvor er, eller ikke klarer å se. Og skal du komme til et godt sted for deg, må du også koble på hjerte. Mange av mine valg har vært hodestyrt, og det har gitt meg mye, men livet har blitt rikere og enklere når jeg har tatt med hjertet i beslutningene.
Neste steg på reisen er å tro på at det du ønsker deg er mulig å oppnå. Det krever mental styrke og evnen til å se mulighetene - i stedet for problemene - og gripe de når de er der. Det er ikke alltid enkelt, det vet jeg. Jeg har vært der at jeg så lite muligheter. Jeg fokuserte på det jeg ville miste, i stedet for det jeg kunne få ved å ta nye valg, og velge noe bort. Å gå veien ut av taps- og problemsporet, og inn i mulighetssporet er en av mine viktigste kompetanser, for resten av mitt liv.
Men det nytter ikke bare å se mulighetene, vi må gripe de. Vi må ta action, hvis ikke blir vi stående på perrongen når toget suser forbi. Som en brikke som observerer at togene går, i stedet for en aktør som setter agendaen og hiver deg med på toget som går i den retningen du skal. Det er ingen god følelse. Du kan velge å bli i den, eller ikke. Jeg vet det, jeg har prøvd begge deler.
Livet er dynamisk og flyter avgårde som en elv, det endrer seg og arbeidslivet endrer seg. Og vi må endre oss med det. Livslang læring er blitt det populære begrepet på det. Det jeg har lært, og de valg jeg har tatt er summen av den jeg er.
Ingen er stykkevis og delt, vi er hele mennesker. For å ha et godt liv trenger vi å være hele oss, og bruke hele oss. Vi må ta oss selv med i ligningen. Vi trenger det også for å være gode ledere, for oss selv og andre.
Resten av mitt profesjonelle liv er dedikert til å hjelpe ledere og virksomheter til å bygge lederskap og arbeidsliv som er bærekraftig og produktivt, både for enkeltmennesket og samfunnet. Jeg kaller det liv og ledelse i balanse, og det starter alltid med oss selv.
Du er alltid den viktigste personen du leder.
Ingen av alle mine studier eller jobberfaringer har isolert sett lært meg hvordan jeg skulle lede meg selv for å frigjøre og ta i bruk hele mitt potensial. Det er summen av mitt liv - på godt og vondt - og de valg jeg har tatt om læring og utvikling som har gjort det mulig for meg. Ønsket om å gjøre det oppnåelig og realiserbart for andre - og resultatene og ringvirkningene det gir for den enkelte og omgivelsene rundt når ønsket endring skapes - er mening nok for meg.
Tusen takk:
Gjesteblogg fra Siv Tove Aune
Siv Tove har en bred og stor kompetanse fra utdanning, lederskap og arbeidsliv, og vi har blitt kjent med henne gjennom coachutdanningen.
Er du også nysgjerrig på et studium som vil forsterke dine kommunikasjonsferdigheter, bevisstgjøre dine verdier og målsettinger, og gi deg verktøy du kan bruke i alle livets situasjoner?
Det starter med Kommunikasjon og selvledelse
Del 1 av en coachutdanning: Frittstående og avsluttende. Passer for deg som vil bli bedre til å lede deg selv og andre.