Hvorfor har noen dyp stemme og noen lys?

Pust og stemme er viktig i kommunikasjon, viktig for alle som jobber med mennesker. Vi påvirkes av stemmen til den vi snakker med, men de fleste av oss vet lite om hvordan en lys eller mørk stemme faktisk fungerer.
Lær mer om din egen og andres stemmebruk!

Artikkel av pusteekspert Anette Aarsland

Stemmen og pust

• Blir du fort hes etter å ha pratet mye?
• Føler du at stemmen ikke bærer, blir svak eller pipete?
• Føler du ikke blir tatt på alvor når du prater?
• Klinger ikke stemmen din slik du vil?
• Stammer du eller føler at talen løper løpsk?
• Kjenner du stramhet eller sårhet i halsen?

Har du tenkt over at alt dette er sterkt forbundet med måten du puster på?

Det er luftstrømmen fra pusten vår som får stemmebåndene til å vibrere, og dermed til å danne lyd. Er pusten overfladisk og rask kan vi både få uønskede muskelspenninger i halsen og en for svak, eller for kraftig, luftsøyle til å produsere en fri stemme. Det er derfor viktig å trene på  en optimal luftsøyle for at stemmen skal være fri og uanstrengt.

Stemmebåndene og stemmespalten:

Stemmebåndene våre er to slimhinnefolder som ligger i overgangen mellom de øvre og nedre luftveiene i strupehodet. Stemmebåndene er grå-hvite fordi de har få blodkar. Mellom stemmebåndene er det en smal åpning, stemmespalten. Siden stemmebåndene er stramme vibrerer de når luftstrømmen passerer gjennom stemmespalten og produserer stemme. Stemmebåndene og stemmespalten kalles for glottis.

Jo strammere stemmebåndene er, jo fortere vibrerer de, og jo lysere toner produserer de. Når vi lager dype toner er glottis utvidet, mens den er trangere ved dannelsen av lyse toner. Selve styrken på stemmen avhenger av hastigheten og mengden med luft som passerer gjennom stemmespalten. Jo større luftstrøm jo kraftigere stemme. Måten vi puster og disponerer pusten på er derfor helt essensiell for selve styrken og kvaliteten på stemmen.

Kvaliteten på stemmen avhenger også noe av selve formen på munnhule, svelg, nesehule og bihuler hvor det dannes resonans samt av eventuelle muskelspenninger i øvre del av torsoen. Mange har dessverre uønskede muskelspenninger her som følge av stress i hverdagen, og dette får ofte negative følger for stemmen i form av heshet, stemmetretthet, knuter på stemmebåndene eller en følelse av tranghet i halsen.

Lengden på stemmebåndene varierer fra person til person, er kortere hos små barn som derfor har lysere stemmer, og ganske mye kortere hos kvinner enn hos menn (inntil 25 mm hos menn og 15 mm hos kvinner). Når gutter kommer i puberteten vil strupehodet vokse, stemmebåndene bli tykkere og lengre, og de vil vibrere langsommere. Stemmen blir derfor gradvis dypere samtidig og det kan være vanskelig å kontrollere stemmen i denne overgangsfasen.

Det er talesenteret i hjernebarken som styrer muskulaturen i strupehodet som skaper stemme. Stemmegivningen skjer i samarbeid med lepper, gane og tunge. I tillegg kan spenninger i kjeveleddet bidra til spenninger i hals og en ufri stemme. Det kan derfor være helt nødvendig å jobbe med å spenne av musklene i tungerota og i kjeveleddet for å få en fri stemme. Ved artikulasjonsvansker kan det i tillegg være nødvendig med øvelser som styrker muskulaturen i tunga.

Kjevespenninger 

Spenninger i kjeveleddet er noe jeg ofte observerer hos mine klienter som oppsøker meg med stressrelaterte lidelser. Det mener jeg i stor grad skyldes at vi nordmenn ofte «biter i oss» følelser som sorg og sinne. Vi biter tennene sammen i stedet for faktisk å gråte eller hyle i noen sekunder eller minutter. Om vi gjør dette over lang tid, og gjentatte ganger, vil spenningene kunne sette seg fast. Noen opplever smerter i ansikt og kjeve, noen spenningshodepine og migrene, men andre opplever stramhet i halsen som et direkte resultat av disse spenningene. Samtidig vil spenningene i kjeven påvirke selve resonansrommet i munnhulen og dermed klangen i stemmen.

Tungerots-spenninger

Om det er få som tenker over at de kan ha kjevespenninger, så er det nok enda færre som tenker over at de kan ha spenninger i tungerota! Hvor er egentlig tungerota? Den sitter like under haka på halsen og kan være en god grunn til en følelse av smerter eller spenninger i halsen/under haka. Flere av mine klienter blir overrasket over hvor viktig det kan være å løse opp spenninger nettopp her sammen med å frigjøre pusten. Dette er viktig både for å kunne unngå smerter i området og for å få en stemme som klinger fritt.

Hvorfor blir enkelte lett hese?

Selv om tykkelsen på stemmebåndene varierer fra individ til individ er de relativt tynne og skjøre. De er derfor veldig ømfintlige for stress og muskelspenninger. Det er ikke bare spenninger i halsen som kan føre til spente stemmebånd, men også spenninger i alle de omkringliggende musklene, som nakke, bryst, brystrygg, kjeve, tungerot og skuldre. Har du et overfladisk pustemønster hvor du kun beveger bryst og krageben, vil dette skape spenninger som lett forplanter seg til spenninger i hals og stemmebånd. Og det er ikke mye spenning som skal til i dette fine organet før det gir seg utslag på selve stemmen. Samtidig er kroppsholdningen helt avgjørende for en fri respirasjon og en fri stemme. Det er svært viktig å ikke falle sammen i ryggen på utpust, også ved stemmegivning, da dette vil hindre et optimalt pustemønster og skape unødige muskelspenninger.

Hva skjer med stemmen når vi blir nervøse?

Et tydelig eksempel på hvordan muskulære spenninger setter seg på stemmen er hvordan nervøsitet hos mange fører til skjelving, stamming eller en lys og pipete stemme. Dette skyldes ene og alene at pustemønsteret blir overfladisk og raskt, og at vi ikke klarer å kontrollere luftstrømmen som passerer gjennom stemmespalten.

Samtidig er stemmen sjelens speil, og det er vanskelig, om ikke umulig, å skulle skjule sine følelser i stemmen. Jo bedre vi kjenner et menneske, jo bedre vil vi kunne høre om det er noe som plager dem på stemmen deres. Det å være ærlig mot sine følelser og få utløp for dem er derfor også svært viktig for selve stemmekvaliteten. Undertrykte følelser setter seg fast som spenninger og smerter kroppen og vil igjen påvirke stemmen i negativ retning. Jeg bruker derfor ofte stemmen i form av brøl, skrik og latter for å frigjøre fastlåste følelser.

Hva er det viktig å gjøre ved stemmeproblematikk?

• Lære dyp og diafragmatisk pust
• Læring og trening av teknikk med pyramidemuskel / «knipemuskelen»
• Spenne av i kjeve og tungerot
• Lære seg en optimal kroppsholdning
• Lære øvelser som kobler pusten og stemmen sammen

Alle som kommer til meg med stemmeproblematikk må først ta 2-3 konsultasjoner i ren pusteteknikk, enten på klinikken, online eller i form at nettkurs. Dette for å forsikre at pustemønsteret er diafragmatisk og dypt for å hindre unødige muskelspenninger i øvre del av torsoen.

Deretter jobber vi med teknikker som jeg har studert i flere år i London og Milano hvor vi styrker «pyramidemuskelen», en svært liten muskel like over kjønnsbenet/pubis som er helt essensiell for å muliggjøre riktig stemmebruk både for tale og for sang. Når pusten er dyp og rolig, og du samtidig har kontroll på denne muskelen vil stemmen bli dypere, kraftigere, mer kontrollert og mer flytende. Og ikke minst vil den bli autentisk, slik den er ment å være. Stemmen er nemlig like personlig som vårt fingeravtrykk.

 Stamming og løpsk tale:

Stamming kalles gjerne også taleflytvansker da det er nettopp flyten i talen som er problematisk. En opplever såkalte blokkeringer, gjerne på spesifikke bokstaver der talen henger seg opp. Det oppstår en repetisjon av lyder, stavelser eller ord, men kan gjerne også resultere i rykking i kjeven, blinking eller ufrivillige bevegelser i deler av kroppen. Disse bevegelsene er gjerne et forsøk på å stoppe selve stammingen, men kan føre til at det blir enda vanskeligere å skulle prøve å snakke fordi bevegelsene kan føre til en enda større følelse av å være annerledes.

Enkelte som stammer vil forsøke å unngå enkelte ord de oppfatter som vanskelige, og heller gjøre om på setningene de ønsker å si.

Selve årsaken til at noen begynner å stamme er fortsatt uklar, men hele 80% av barn som stammer vil vokse det av seg. Stamming skjer særlig i begynnelsen av en setning og på første stavelse av et ord. Barn med stamming har økt risiko for å utvikle lese- og skriveproblemer når de begynner på skolen. Det er derfor viktig å søke hjelp tidlig for å unngå psykiske eller sosiale problemer.

Stammingens alvorlighetsgrad varierer veldig fra person til person. Noen stammer ofte og kraftig, mens andre stammer lett, og hindres ikke i stor grad i hverdagen. Stammingen kan også variere veldig fra dag til dag og fra situasjon til situasjon. Noen klarer seg fint uten store psykiske utfordringer, mens andre utvikler angst for å skulle snakke.

Det er både flere gutter enn jenter som stammer og flere jenter enn gutter som opplever å slutte å stamme. To ganger så mange gutter som jenter stammer, mens fem ganger så mange menn som kvinner stammer. (Kilde NHI.no)

Mange negative erfaringer med det å skulle snakke kan bidra til langvarig stamming. I tillegg stammer en gjerne mer i stressende situasjoner som i telefonsamtaler eller i samtaler med noen en opplever som autoritære.

 «Da jeg var på min årlige sjekk på sykehuset, og oppdaget at jeg ikke får mer enn 1-2 blokkeringer under samtalen med legen, vet jeg at pusteteknikken virker»

• Oddvar Munro-Jenssen

Det viktigste for meg når jeg jobber med mennesker som stammer er å få en fri, jevn og dyp pust. Deretter jobber jeg med teknikker som plasserer stemmen på pusten.

ER PUSTEN FRI VIL OGSÅ STEMMEN KUNNE FLYTE FRITT 

Den rolige pusten med fokus på lange utpust vil samtidig balansere det autonome nervesystemet og hindre blokkeringer i å oppstå som et resultat av nervøsitet i de situasjonene hvor dette er årsaken til blokkeringene.  Etterhvert erstatter vi de lange utpustene med tale (det er nemlig på utpust vi skal snakke), og aktivering av den indre og dype bukmuskulaturen. Langsomme åndedrag vil også kunne bidra sterkt ved løpsk tale da det vil føre til en mer kontrollert og rolig tale, samtidig som det her er viktig å jobbe med jevnlige pauser i taler der vi bevisst bruker pusten.

Konklusjon:

Stemmekvalitet, utholdenhet og styrken i stemmen kan i stor grad påvirkes av puste- og stemmeteknikker.

Ved bruk av spesifikke teknikker, avspenning og dype pust er sjansen stor for at du når ut med din autentiske stemme, og står tryggere i din tale. Stemmen er som et fingeravtrykk, det sier mye om deg, og hvordan du blir oppfattet av andre.

⭐ Om du har lest dette fordi du er interessert i egenutvikling, kommunikasjon, bli en bedre leder eller kanskje en ny karriere som coach, så kan du lese flere historier her, og ta kontakt for mer informasjon om det du er interessert i.